«På sporet av den tapte tid» er en monumental roman som regnes som et av de viktigste verkene innen europeisk litteratur. Denne moderniserte utgaven av verket gir leserne innblikk i Marcel Prousts univers. Proust (1871-1922), en av litteraturens store mestere, kom fra en velstående og kultivert familie. Han studerte jus og litteratur, og hans tidlige karriere inkluderte publisering av artikler i både dagspressen og eksklusive tidsskrifter. I tillegg oversatte han to av John Ruskins verk til fransk og deltok i de mest anerkjente salonene i Paris. Fra 1909 og fram til sin død i 1922, viet han seg helhjertet til dette livsverket. Gjennom «På sporet av den tapte tid» revolusjonerte Proust romankunsten, idet han forlot den tradisjonelle psykologiske romanen til fordel for en mer dynamisk og undersøgende fortellerstil. Han utforsker spørsmålet om hvordan minner fra øyeblikk kan gjenoppleve fortidens spor og anser det tapte paradiset som det eneste sande, idet den indre verden fremstår som det mest verdifulle.
