Denne samlingen av essays gir en ny perspektiv på forestilling som knytter økologi til kunstnerisk praksis. Gjennom utforskningen av landskapets rolle i Gertrude Steins teater og John Cages musikkøkologi, samt Robert Wilsons dramaturgi som en form for økologi, presenteres leseren for en dypere forståelse av forholdet mellom kunst og miljø. Videre undersøker andre essays arbeidene til kjente kunstnere som Meredith Monk, Maria Irene Fornes, Spalding Gray og Heiner Müller. Samlingen tar også opp globale hendelser og kulturelle uttrykksformer, og inviterer til refleksjon over hvordan teatret kan speile og påvirke vårt forhold til verden rundt oss.
