Denne boken representerer et banebrytende bidrag til forskningen om forholdet mellom europeisk antisemitisme og islamofobi, med en tidslinje som strekker seg fra korstogene til det 21. århundre. Gjennom nøye utvalgte casestudier fra Balkans til Storbritannia, tar forfatterne debatten bort fra den politiserte retorikken om hvorvidt muslimer er de nye jøde. Tidligere forskning har ofte sammenlignet historiske oppfatninger av jøder og jødedom med dagens holdninger til muslimer og islam. Denne antologien avviser imidlertid denne tilnærmingen. I stedet setter den søkelyset på hvordan det dynamiske forholdet mellom antisemitisme og islamofobi har utviklet seg over tid og rom. Resultatet er avdekkingen av en hittil ukjent fortelling hvor europeiske oppfatninger om jøder og muslimer var sammenknyttede, men samtidig splittet. Religiøse, imperiale, nasjonsbyggende og krigsrelaterte faktorer har alle spilt en betydelig rolle i den komplekse utviklingen av dette forholdet.
