Eksperimentering med lyd av avant-garde teaterkunstnere fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall er en viktig, men ofte oversett del av teaterhistorien. I denne banebrytende boken undersøker Curtin hvordan kunstnere engasjerte seg med de lydlige forholdene i moderniteten. Gjennom dramatisk form, karakterisering, scenografi, teknologi, samt prestasjonsstil og andre interaksjonsformer, gir boken en grundig analyse av hvordan lyd har blitt brukt som et uttrykksfullt verktøy i teaterkunsten. Curtin kaster lys over denne fascinerende, men ofte glemte dimensjonen av teaterhistorien, og inviterer leserne til å reflektere over lydens betydning i en tid preget av forandringer og eksperimentering.
