Boken "Children in the Anthropocene" belyser nødvendigheten av å anerkjenne de økologiske samfunnene vi lever i, i en verden preget av hurtig urbanisering. Den tar for seg utviklingen av en etikk som inkluderer både menneskelige og ikke-menneskelige entiteter i urbane kontekster. Barn og deres intrikate relasjoner til både menneskeverdenen og naturen står sentralt i forskningen, med fokus på byene i Bolivia og Kasakhstan, som undersøker fremtidige utfordringer i antropocenepoken. Forfatteren utforsker disse relasjonene ved å benytte teknikker som intra-aksjon, diffraksjon og onto-etnografi, for å avdekke kompleksiteten i barnas liv. Gjennom en teoretisk rammeverk som trekker på posthumanistisk og ny materialistisk litteratur, veves rikholdige og komplekse fortellinger om rom-tid-materie sammen med barnas stemmer. Dette gir en dypere forståelse av hva det vil si å være barn i antropocenepoken.
