Teknologiske og vitenskapelige utviklinger har ofte vidtrekkende konsekvenser for samfunnet, både positive og negative. Likevel blir ofte offentlige bekymringer avvist, ettersom vitenskapen har autoriteten til å avgjøre hvilke vurderinger om vitenskapelige spørsmål som er gyldige. Dette skjer særlig når disse bekymringene ikke faller inn under det teknovittenskapelige paradigmet de setter spørsmålstegn ved. Boken "Communicating Popular Science" tar tak i dette paradokset ved å undersøke rollen som vitenskapsformidling spiller. Den forklarer hvordan vitenskapelig skriving fungerer og argumenterer for at denne typen skriving kan forbedres i sitt bidrag til å fremme offentlige diskusjoner om vitenskapsrelaterte emner. For å støtte sine argumenter plasserer boken vitenskapsformidling i en historisk og kulturell sammenheng, gir et konseptuelt rammeverk for å analysere populære vitenskapstekster, og undersøker de retoriske effektene av vanlige strategier som brukes i slik skriving. Tjue-seks år etter lanseringen av Dorothy Nelkin sin banebrytende bok "Selling Science: How the Press Covers Science and Technology", viser det seg at vitenskapsformidling fremdeles ikke har nådd sitt fulle potensial som en sjanger av offentlig interesse.
