Boken "Cosmopolitan Thought Zones" utforsker ulike former for kosmopolitisme i den høye perioden av Sør-asiatisk anti-kolonialisme, fra 1890 til 1947. I en rekke essays argumenteres det for at anti-kolonial handling ikke bare sprang ut av et teleologisk hastverk for å realisere nasjonalstatens form, men også fra en spekulativ ambisjon om å kritisere og overskride oppfatningene av universalisme og den ultimate godtgjørelsen som britisk styre førte med seg. Gjennom grundig analyse kaster verkene lys over de komplekse narrativene som preget denne transformative tiden i Sør-Asias historie.