Boken "Limiting Outer Space" tar for seg historiens utvikling av romfart ved å se nærmere på perioden etter Apollo. Etter månelandingene oppstod en desillusjon; rommet, som tidligere ble sett på som det uunngåelige målet for menneskelig ekspansjon, mistet mye av sin popularitet, kulturelle betydning og politiske hastverk. Med det raske fallet i den globale Apollo-entusiasmen, ga optimismen fra romalderen plass til en tid preget av romutmattelse og planetariske grenser. Denne banebrytende boken samler historien om europeisk astrokultur og amerikansk-sovjetisk romfart, og kobler det til akademisk forskning fra 1970-tallet. Den undersøker hvordan romlige forestillinger har blitt omformet fra flere disiplinære perspektiver. I motsetning til vanlige fortellinger om den kalde krigen og en intensivering av romkapløpet, bryter "Limiting Outer Space" ny grunn ved å utforske et hittil undervurdert tiår, den Post-Apollo perioden.
