Denne grundige undersøkelsen av litterær historie-skriving mellom 1770 og 1820 fremhever hvordan denne sjangeren skiller seg fra kanondannelse, noe som er essensielt for dens kulturelle livskraft. Ved å bruke kilder som hemmelig historie, memoir og romankunsten, inviterer boken leserne til å revurdere litterær histories plass i trykkulturens kontekst på slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre.
