I boken 'Perceiving Animals' utforsker Erica Fudge den menneskelige forståelsen av dyr gjennom tidene, og avdekker hvordan denne forståelsen ikke bare inneholder våre oppfatninger av dyrene, men også er en refleksjon av menneskets egen plass i naturen. Fudge argumenterer for at litteraturen fra den tidlige moderne perioden viser en gjentatt strid for å skille mennesket fra dyret. Ved å analysere representasjonen av dyr i lovverk, religiøse tekster, litteratur, vitenskap og politiske ideer, fremhever hun menneskehetens skjørhet – et behov for eksterne faktorer som eierskap, sivilisasjon, utdanning og makt over naturen for å kunne bli sett som fullt menneskelig. Gjenom både kanoniske og ikke-kanoniske verker fra perioden 1558–1649 tar Fudge for seg tidligere ubestridte aspekter ved menneskets status: Hva innebærer det egentlig å eie et dyr? Hvordan skjer sivilisasjonen, og hva forteller dette oss om det 'ukultiverte' mennesket? Boken inviterer leserne til å reflektere over humanismens vektlegging av adskillelse mellom mennesker og dyr, samt hva dette innebærer for vår forståelse av menneskelig eksistens.
