Boken "Post-Industrial Landscape Scars" av Anna Storm tar for seg sporene etter de utopiske visjonene fra det 20. århundre, særlig i forhold til hvordan disse har formet landskapet etter industriens fall. Disse 'arrene' i landskapet slik de presenteres, fungerer som symboler på både frykt og motstand, som er uttrykt gjennom ulike folkelige bevegelser. Storm undersøker hvordan forholdet mellom industriarbeidere og makthaverne har utviklet seg, og hvordan dette påvirker de fysiske og mentale merkene som fremdeles finnes i samfunnene. Boken utforsker konkrete eksempler fra Sverige, inkludert Malmberget, Kiruna, Barsebäck og Avesta, samt fra Litauen (Ignalina og Visaginas/Snie?kus) og Duisburg i Ruhr-distriktet i Tyskland. Arrene, som er formet av tid og geografiske forhold, bærer med seg minnesbilder av liv, arbeid, fellesskap og håp, men også av svikende drømmer og undertrykkende hierarkier. Storm konkluderer med at det er avgjørende å søke en legitim politikk for framtiden som ærer disse kompleksiteter.
