Boken "Poststructural Policy Analysis" gir et nyttig og politisk engasjert perspektiv på offentlig politikk. I stedet for å betrakte politikk som regjeringens beste forsøk på å løse problemer, utfordrer den leserne til kritisk å undersøke hvordan politikk bidrar til å definere hva som utgjør "problemer" i spesifikke sammenhenger, noe som har betydelige politiske konsekvenser. Det argumenteres for at styring skjer gjennom disse problematiseringene. Forfatterne fremhever at det å granske policyer og policyforslag som problematiseringer innebærer å stille spørsmål om hvilke antakelser de bygger på, hvordan de har blitt til, hva deres konsekvenser er, samt hvordan de kan endres eller avvikles. For å legge til rette for en slik kritisk analyse introduserer boken en analytisk strategi kjent som "What’s the Problem Represented to be?" (WPR). Boken inneholder eksempler på anvendelser av denne tilnærmingen med varierte temaer som fedme, økonomisk politikk, migrasjon, rus- og alkoholpolitikk, og likestilling mellom kjønn for å illustrere den økende populariteten til denne analysestrategien.
