Denne boken fremhever behovet for å utvikle nye pedagogiske perspektiver der flerspråklighet verdsettes og brukes strategisk i undervisnings- og læringsmiljøer. I lys av den nåværende utdanningsdebatten rundt flerspråklighet og etno-språklige minoriteter, analyserer forfatterne hvordan den polariserte responsen på økende språkdiversitet ofte bygger på motsetningen mellom enspråklighet og flerspråklighet eller tospråklighet. Bidragsyterne argumenterer for at de ulike språklige bakgrunnene til innvandrere og minoritetsstudenter bør sees på som en ressurs, snarere enn en hindring for læring og undervisning. Gjennom hele boken, fra tittelen til konklusjonen, understrekes den nåværende oppfatningen om flerspråklighet som en nøkkelfaktor for å transformere mangfoldige klasserom til mer beboelige, rettferdige og effektivt organiserte læringsrom. Boken vil være av interesse for akademikere og forskere innen utdanningsfeltet.
