«Jeg er stygg. Det finnes en matematisk formel som beviser det.» I en rørende og personlig memoar tar Ariel Henley oss med inn i sin egen virkelighet som en av de to identiske tvillingene, sammen med søsteren Zan, som ble diagnostisert med Crouzon syndrom bare åtte måneder gamle. Dette sjeldne syndromet fører til at knoklene i hodet smelter sammen for tidlig, og Ariel og Zan ble de første tvillingene kjent for å overleve det. I løpet av oppveksten måtte de gjennomgå mange inngrep som endret utseendet deres. Kirurger brakk beinene i hodet og ansiktet deres for å gi plass til de voksende organene. Den fysiske smerten ved tilstanden var hjerteskjærende, men den emosjonelle belastningen ved å navigere livet med en ansiktsdeformitet var enda mer utfordrende. I sin ungdomsmemoar utforsker Ariel temaene skjønnhet og identitet, og deler sin historie om motstandskraft, søsterskap og den styrken som kreves for gang på gang å sette livet og seg selv sammen igjen.