Alexandre Kojève (1902-1968) er kjent som den mest fremtredende fortolkeren av Hegel, og hans tolkning kombinerer Hegels perspektiv med ideene fra både Marx og Heidegger. Resultatet er en fascinerende og tidvis hypnotisk blanding av tanker. I denne boken utdyper Drury Kjennskapet til Kojèves Hegelianisme og avdekker den betydelige innflytelsen han har hatt på franske postmodernister på venstresiden, som Raymond Queneau, Georges Bataille og Michel Foucault, samt på amerikanske postmodernister på høyresiden, som Leo Strauss, Allan Bloom og Francis Fukuyama. Ifølge Drury delte Kojève Hegels oppfatning av at fornuft har seiret i historiens gang, men han advarer om at denne seieren er preget av en kald, sjelløs og instrumentell form for rasjonalitet som har erobret og desillusionert verden. Drury argumenterer for at Kojèves syn på modernitet som det skjebnesvangre triumfer av denne tørre rasjonaliteten, utgjør fundamentet for postmoderne tenkning. Bildet Kojève tegner av verden gir opphav til en mørk romantikk, som danner et dypt savn etter de elementene av myte og galenskap som fornuften har forlatt.
