I denne banebrytende memoaren, satt i Ramallah i etterkant av seksdagerskrigen i 1967, fanger Ibtisam Barakat opplevelsen av å være et barn hvis verden blir knust av krig. Med oppriktighet og mot vever hun sammen minner fra sin barndom: frykten og forvirringen når bomber eksploderer nær hennes hjem, den harde hverdagen som palestinsk flyktning og den uventede gleden da hun oppdager Alef, det første bokstaven i det arabiske alfabetet. Denne oppdagelsen markerer begynnelsen på hennes sterke forbindelse til ord. Språk blir hennes tilflukt og gir henne mulighet til å sette sammen brikkene av hennes liv; det blir hennes sanne hjem. Uavhengig av politiske forhold gir denne opplysende og tidsriktige boken et innsiktsfullt blikk på en lite kjent kultur som har blitt en stadig viktigere del av verdens fredspuslespill.
