Boken 'Palladio' utforsker livet og arbeidet til arkitekten Andrea Palladio (1508-1580), som kombinerte klassisk beskjedenhet med en konstant evne til nyskapning. Professor Ackerman plasserer Palladio innenfor sin epoke, den humanistiske perioden som omfattet storheter som Michelangelo, Raphael, Titian og Veronese. I denne grundige studien analyseres hver av Palladios villaer, kirker og palasser, med et ønske om å forstå kjernen i hva som har blitt kjent som 'det palladianske miraklet'. Ackerman mener at Palladios teoretiske skrifter er både viktige og opplysende, men at de aldri fullt ut fanger opp den intense, intuisjonsbaserte ferdigheten til 'en magiker av lys og farge'. Gjennom de imponerende fotografiene i boken får leseren se at Palladio var 'like sensuell, like dyktig i visuell alkymi som hvilken som helst venetiansk maler fra hans tid'. Til tross for at hans utallige etterfølgere har vært flinke til å fange detaljene, har de ofte mislyktes i å nå essensen av hans stil. Fra Philadelphia til Leningrad finnes det bygninger som står som vitnesbyrd om Palladios 'permanente plass i arkitekturens historie', men han fortjener også å bli vurdert på sine egne premisser.
