Horace Walpoles verk, 'On Modern Gardening', må anerkjennes for sin betydning, spesielt når man tar i betraktning at han alene har formet historien om landskapsarkitektur i stor grad, noe som fremheves av John Dixon Hunt i hans bok 'Greater Perfection: the practice of garden theory'. Dette essayet er uten tvil det mest briljante og innflytelsesrike som noensinne er skrevet om engelsk hagehistorie, og det har i over to århundrer kartlagt hele landskapet av temaet. Walpole var imidlertid preget av en sterk personlig bias. Han hadde en tro på fremgang og modernisering, samt en oppfatning av at alt engelsk var overlegen det som hadde eksistert tidligere. Spesielt mislikte han barokkhager, som den berømte hagen i Versailles, som han mente symboliserte absolutisme, tyranni, og undertrykkelse av naturen.
