I begynnelsen av det første millennium e.Kr. utgjorde sørlige og vestlige Europa en del av det middelhavsbaserte Romerriket, den største staten som noensinne har eksistert i det vestlige Eurasia. Dette riket var på en sikker vei mot urbanisering, skriftspråk, mosaikker og sentralvarme. I kontrast var sentrale, nordlige og østlige Europa befolket av subsistensbøndene, som bodde i enkle, trekledde hus med leirgolv, der de største politiske enhetene aldri oversteg noen tusen mennesker. Innen år 1000 hadde den middelhavske dominansen over det europeiske landskapet blitt brutt. Europa, som strakte seg fra Atlanterhavet nesten til Uralfjellene, ble nå hjemmet til en interagerende felleskap av kristne stater, hvorav mange fortsatt eksisterer i dag. Denne boken forteller historien om transformasjonene som forandret det vestlige Eurasia for alltid, og markerer fødselen av Europa slik vi kjenner det.
