I sitt imponerende og tankevekkende verk om miljøhistorie, utforsker Philipp Blom den store klimakrisen på 1600-tallet, som fikk vidtrekkende konsekvenser for hele Europas sosiale og politiske struktur. Allerede på 1570-tallet begynte de første tegnene til en krise å vise seg, men ved slutten av det 16. århundre falt temperaturene så drastisk at havnene i Middelhavet ble dekket av is, fugler falt bokstavelig talt ned fra himmelen, og fortauene langs den frosne Themsen ble forvandlet til ‘frostmesser’, med kiosker, taverner og til og med bordeller som ble en semi-permanent del av byen. Gjennom sine grundige undersøkelser av denne ‘Lille istiden’ avdekker Blom den dype arven og de omfattende konsekvensene denne epoken hadde, og han viser på mesterlig vis hvordan det europeiske landskapet uigenkallelig forandret seg innen midten av 1600-tallet. Mens apokalyptiske værmønstre ødela hele avlinger og førte til masseflukt, gir Blom et briljant innblikk i hvordan disse omveltningene formet livene til mennesker over hele kontinentet.