Billy Collins, tidligere poet laureate i USA, presenterer i sin tolvte samling med poesi, "The Rain in Portugal", nesten femti nyskrevede dikt som bærer preg av hans karakteristiske generøsitet, humor og fantasifulle lek. Tittelen avslører at Collins ikke betrakter seg selv som en stor rimer, men likevel kaster han et ironisk lys over temaer som reise og kunst, hunder og katter, ensomhet og kjærlighet, samt skjønnhet og død. Diktens tone varierer fra det lekne, som i linjene om hundene i Minneapolis som ikke vet hvor de befinner seg, til det elegiske, der han reflekterer over døden til Seamus Heaney. Som en observatør av hverdagen funderer Collins over en værhane, et stilleben, kalenderen og en bortkommen liten jente på en strand. I hans fantasifulle univers flyr Shakespeare komfortabelt første klasse, og Keith Richards balanserer kloden på hodet. "The Rain in Portugal" er på en gang underholdende, engasjerende og opplysende, og utgjør enda et kapitel av dikt fra en av de mest respekterte og kjente stemmene i moderne poesi.
