I sin fremragende bok som belyser maritim strategi, undersøker Julian S. Corbett hva som kjennetegner en solid maritim tilnærming. Han fremhever betydningen av at marinenes rolle i støtte til bakkestyrker og amfibiske operasjoner bør styrkes for å oppnå bedre resultater. Skrevet tidlig på 1900-tallet, trekker Corbett på århundrer av maritime kamper og identifiserer flere fellestrekk for å drøfte sentrale problemstillinger. Utviklingen av bærekraftige krigsstrategier til sjøs skjedde ofte gjennom en læringsprosess preget av både prøving og feiling, og forfatteren forklarer hvordan strategien har utviklet seg fra både katastrofer og etablerte metoder. Anvendelsen av hvordan en marinestyrke skal samles, hvordan den bør innta formasjoner til sjøs, og hvordan man organiserer konsentrasjon og spredning av skip, får grundig behandling. Selv om maritim krigføring har endret seg betydelig siden boka først kom ut, fortsetter den å bli konsultert for sine tidløse og velbegrunnede råd. Corbetts tidsepoke var før den omfattende bruken av ubåter og fly i maritim kamp, men hans konklusjoner forblir relevante.
