I 1894 publiserte George W. Carey sitt omfattende avhandling om biokjemisk medisin, der han presenterer sitt system for behandling med ulike kjemikalier for å lindre bestemte tilstander. Careys forskning kombinerer en rekke ideer med eksisterende kunnskap, der tradisjonelle remedier, anatomiske og fysiologiske beskrivelser, symptomer på medisinske plager og oppfatningen av menneskekroppen som en helhetlig kjemisk formel danner grunnlaget for forfatterens behandlingsmetode. Carey hevdet at sykdommer skyldes mineralubalanser, og at de derfor kan behandles med ulike kjemiske midler. Han analyserer en rekke vanlige plager i denne sammenheng. I dag er Careys arbeid hovedsakelig lest av dem som har interesse for homeopati, New Age eller okkulte åndelige og velværekonsepter. Konvensjonell medisin og det vitenskapelige samfunnet har lenge avvist påstandene i denne og andre bøker av Carey, og peker på motstridende data som har blitt samlet gjennom mange studier.
