Boken 'Panzer Reconnaissance' av Thomas Anderson gir en grundig fremstilling av de tyske rekognoseringstroppene under andre verdenskrig, ved hjelp av førstegangskilders beretninger og sjeldne, upubliserte bilder. Ved opprettelsen av Wehrmacht i 1935 ble taktisk rekognosering utført av motorsykkelrifleeenheter (Kradschützen). Med utviklingen av og den storskala introduksjonen av hjulgående pansrede kjøretøyer på slutten av 1930-tallet, ble motoriserte rekognoseringsbataljoner (Aufklärungs-Abteilungen) innført. Disse enhetene, utstyrt med en blanding av pansrede biler og motorsykler, opererte ofte langt foran kampfronten for å kartlegge terrenget, overvåke fiendens posisjoner og identifisere fiendtlige styrker – kritisk informasjon som var nødvendig før enhver pansret angrep. I den andre halvdelen av krigen, da Tyskland var på den strategiske defensiven, ble de pansrede rekogniseringstroppene i økende grad trukket inn i kampoperasjoner og måtte til og med holde sektorer av frontlinjen. Samtidig ble mer moderne utstyr innført, og motorsyklene ble gradvis faset ut.