I romanen "Pappa var nesten på Woodstock" tar Ane Barmen oss med inn i den kompliserte verden av familierelasjoner preget av både humor og tyngde. Hovedpersonen Theis lever et ensomt liv sammen med sin gamle hund Snuppa. Når Snuppa må avlives, griper Theis muligheten til å ta opp kontakten med datteren Ruby, som han ikke har snakket med på flere år. Ruby frykter imidlertid de emosjonelle utfordringene ved å konfrontere sin tidvis alkoholiserte far. I tillegg sliter hun og samboeren med å bli foreldre, noe som gjør møtene med faren ekstra vanskelig, da de minnes alt de ønsker seg, men ikke får til. "Pappa var nesten på Woodstock" er en dypdykkende fortelling om hvordan vår oppvekst former oss som mennesker, om skam og tilgivelse. Boken handler om de forventningene vi har til oss selv og hverandre, og om hvordan det vi lengter mest etter, ofte befinner seg nærmere enn vi tror. Med en kombinasjon av skarp observasjonsevne og hjertevarm fortellerstemme, fanger Barmen leseren i en gripende og samtidig humoristisk beretning om livets opp- og nedturer.
