I "Paris Spleen" tar Charles Baudelaire les leserne med på en dyptgående reise gjennom et moderne, urbant Paris. I denne samlingen av prosa stykker fordyper han seg i de temaene han tidligere har utforsket i sitt versmesterverk, "Ondskapens Blomster". Her belyser han byens elendighet og sosiale ulikheter, tidens press og mortalitetens ubarmhjertighet. Samtidig fremstiller han hvordan kunst, rus og kjærlighetens gleder kan gi en form for frigjøring i en tid preget av usikkerhet og endring. Utgitt posthumt i 1869, markerer "Paris Spleen" en milepæl i utviklingen av prosadiktning, en sjanger som Baudelaire mente var ideell for å uttrykke følelsene knyttet til hans tid; den er et av grunnleggende verker innen litterær modernisme.
