I "The Horizontal Metropolis" utforsker Terry McGee samspillet mellom to motstridende begreper: tradisjonell storby og horisontalitet. I stedet for å kun fokusere på den klassiske forståelsen av metropol som et hierarkisk og vertikalt organisert sentrum, presenterer McGee et alternativt perspektiv som vektlegger en mer diffust og isotropisk urban tilstand, der skiljet mellom sentrum og periferi blir uklart. Dette konseptet utfordrer det enkle motsetningsforholdet mellom sentrum og periferi ved å fremheve en spredt urbanisering som en mulig ressurs for bærekraftig og innovativ byutvikling. Begrepet 'desakota', myntet av McGee rundt 1990, beskriver urbane områder som gjerne ligger utenfor de tradisjonelle periurbane sonene, ofte langs hovedveier og kommunikasjonsruter. Disse områdene, som hovedsakelig finnes i Sørøst-Asia, kombinerer landsbyens nærhet med byens tetthet og preges av en høy befolkningstetthet. "The Horizontal Metropolis" gir en dyptgående analyse av hvordan denne urbaniseringsmodellen kan bidra til å forme fremtidens byer, og tilbyr en inspirerende tilnærming til bærekraftig byplanlegging.
