William Henry Davies ble født i et pubmiljø, hvor han tidlig lærte seg å stole på sine evner og sin styrke – samt å drikke. Rundt århundreskiftet, da han var bare toogtyve, førte hans rastløse eventyrlyst ham til å reise til Amerika. I USA arbeidet han seg gjennom landet og tok tilfeldige jobber der han kunne, mens han tyvde og tigget der han ikke kunne finne arbeid. Hans opplevelser var sterkt preget av menneskene han møtte på veien – fra sleske svindlere til fellow-eventyrere som New Haven Baldy, Wee Shorty, The Indian Kid, og engelske Harry, for å nevne noen. Han opplevde å bli kastet i fengsel i Michigan, ble banket opp i New Orleans, var vitne til en lynsjing i Tennessee, og ruset seg noe voldsomt i nesten hver by han besøkte. En skremmende ulykke tvang ham til å returnere til England, hvor han igjen måtte takle det harde livet i nedslitte herberger sammen med karakterer som Boozy Bob og Irish Tim. Da George Bernard Shaw første gang leste manuskriptet til «The Autobiography of a Super-tramp», ble han målløs over den rå kraften i fortellingen. Det var hans begeistring, uttrykt i forordet, som bidro til bokens suksess.
