Isoäidin talossa er et verk som samler tre separate utstillinger av kunstneren Tiina Heiska. I sine malerier vever Heiska sammen elementer av virkelighet, fantasi og det uforståelige. Hennes verk kjennetegnes av en filmatisk tilnærming, der hun benytter seg av en unik psykologisk narrativ stil. I produksjonen tar Heiska utgangspunkt i barndommens minner fra et hus hvor hennes bestemors søster, som tragisk mistet livet i ung alder, skal ha satt spor. Dette gir verkene en dypere dimensjon, hvor fortidens spøkelser får liv gjennom farger og former. Heiskas kunst inviterer til refleksjon, og skaper et møte mellom det kjente og det mystiske.
