Johanna Ehrnrooth (1958-2020) var en betydningsfull kunstner som fullførte sin utdanning som billedkunstner ved det prestisjetunge École Nationale Supérieure des Beaux-Arts i Paris, der hun studerte fra 1978 til 1983. I løpet av 1990-tallet etablerte hun seg som en sentral skikkelse i Finland med sine filmskapende malerier, hvor virkeligheten ble utforsket gjennom fragmenterte refleksjoner. Hennes verk er kjent for å være både kunstnerisk dyktige, fargerike og delikate, med en unik evne til å observere og formidle sin egen tolkning til betrakteren. Mot sekstitallet oppnådde Ehrnrooth en klarere fargepalett, og bruken av skjermer ble et viktig tema i produksjonen hennes. Anna Tuori beskriver hennes arbeider som bærende preg av skrøpelighet, lekenhet, styrke og sinne. Sentrale elementer som sirklene i skjermene minner oss om maskiner som holder handlingene i bevegelse, samtidig som de fungerer som barrierer mellom betrakteren og den skjulte skaperen: skjermene representerer en vegg der det private kan skjules, mens noe også blir avdekket når det blottlegges.