Walter Benjamin jobbet med sitt monumentale verk, Passasjeverket, fra 1927 frem til sin tragiske død på flukt fra Gestapo i 1940. Verket, som ifølge Th. W. Adorno har en genial konsepsjon, tar utgangspunkt i temaet «Paris, det nittende århundrets hovedstad» og gir oss et spennende panorama over en epoke preget av store kontraster. Gjennom beskrivelsene av de parisiske passasjene utforsker Benjamin en rekke temaer, fra arkitektur, mote, prostitusjon og spillegalskap, til kjedsomhet, reklame, fotografi og barndom. Han tar også for seg interiør og byplanlegging, som i sin tur leder til refleksjoner om revolusjon og utopisk sosialisme. I denne konteksten presenterer han også forfattere som Baudelaire, Proust og Hugo. Verket er kjent for sin unike form, preget av montasjer av fragmenter, sitater, tidsbilder og anekdoter, og Benjamin omtaler det som surrealistisk historieskrivning. Gjennom sine dialektiske bilder setter han ekstremer opp mot hverandre med mål om å gi leserne en dypere forståelse av «det nittende århundrets urhistorie», basert på en enestående kombinasjon av marxisme og kabbala. Passasjeverket har inspirert et stort antall mennesker og har en bemerkelsesverdig aktualitet selv i vår tid. Denne utgaven er tilgjengelig for første gang på norsk, delt opp i to bind, og er oversatt av Arild Linneberg og Janne Sund, som også har bidratt med forord og innledende essay.
