Boken "The Classical Body in Romantic Britain" representerer et betydelig brudd med tradisjonelle oppfatninger av kunsten i romantikken. I motsetning til hva mange forbinder med neoklassisme—en stil preget av disiplin, orden og begrensning—utforsker denne boken de nyanserte tolkningene av den klassiske kroppen i arbeider av britiske kunstnere fra slutten av 1700-tallet til tidlig viktoriansk tid. Den fremhever hvordan forholdene mellom kjønn, rase og klasse påvirket britisk visuell klassisisme og avdekker kunstnernes både politiske og sensuelle engasjementer med den gresk-romerske kunsttradisjonen. Boken tar utgangspunkt i poeten John Keats som en teoretisk rammeverk og utfordrer den tradisjonelle «Gullalder»-fortellingen som ofte setter J. M. W. Turner på en pedestal som periodens kunstneriske høydepunkt. I stedet kaster den lys over mindre kjente kunstnere som Henry Howard og John, og gir leserne en dypere forståelse av hvordan klassisk innflytelse ble tolket og tilpasset i en tid preget av samfunnsmessige forandringer.
