I boken 'Tudor Liveliness' presenterer Christina J Faraday en banebrytende tilnærming til spørsmålene rundt realisme i kunsten fra Tudor-tiden. I Tudor- og Jakobittisk England ble visuell kunst ofte beskrevet som 'livlig'. Dette begrepet omfattet et bredt spekter av visuell og materiell kultur, fra portretter og gravmonumenter til bokillustrasjoner og teppekunst. For moderne lesere kan dette virke forvirrende: Hva kunne 'livlighet' bety i en kultur som tilsynelatende hadde lite sans for illusorisk naturalisme? Tiden var også preget av en frykt for avgudsdyrkelse, så hvordan kunne 'livlighet' anses som positivt? I denne omfattende og innovative boken graver Faraday frem et unikt Tudor-modell av livlighet, som baserer seg på retoriske teknikker for å skape kraftige mentale bilder for publikum. Ved å trekke paralleller til datidens dominerende kommunikative rammeverk, gir 'Tudor Liveliness' ny innsikt i en glemt form for kunstkritikk og -appresiering fra Tudor-tiden, og avdekker hvordan objekter fra et bredt spekter av sjangre og kontekster bidro til denne livlige kulturen.
