I anledning markeringen av 50-årsjubileet for opprettelsen av Biskopens synode, omdefinerte pave Francis synodalitet som en ny modell for Kirken. Han påpekte at «en synodal Kirke er en Kirke som lytter… der alle har noe å lære.» Dette lyttende perspektivet omformer hele interaksjonsprosessen mellom alle kirkelige aktører i en gjensidig og horisontal dynamikk, basert på folkets teologi. Innenfor denne modellen er det viktig at biskopene ikke bare lytter til folkets stemme, men også gjør det som en del av folkets fellesskap. Det som høres, bør deretter finne kirkelige kanaler og strukturer – eller som Francis bemerket, «konkrete formidlere» – som knytter det til kirkelige reformer. Synodalitet representerer en dypere forståelse av teologien til folkets Kirke, og pave Francis åpner dermed en ny fase i mottakelsen av konsilet. Boken utforsker nye måter å handle på i Kirken på alle nivåer, og presenterer synodalitet som «en konstitutiv dimensjon av Kirken.» Dette veien krever en ny konfigurasjon av relasjoner i kirkens liv.
