Boken følger strukturen av de åndelige øvelsene og kommenterer de sentrale temaene som Ignatius omtaler i den Første, Andre, Tredje og Fjerde uke, før den avsluttes med meditasjonen for å oppnå kjærlighet. Den fanger lesernes interesse ved å introdusere nye refleksjoner over prinsippet og grunnlaget, som må leses i konteksten av sene middelalderske ekteskapsløfter. Boken bringer også flere episoder fra evangeliefortellingene i søkelyset, slik som Jesu fødsel, kallet til tjeneste for Peters svigermor, de ulike tilnærmingene evangelistene har til Kristi lidelse og død, samt betydningen av kapittel 21 i Johannes' teologi omkring kjærlighet, for å vise hvordan moderne bibeltolkning kan berike muligheter for bønn. Ressurser for bønn hentes fra kristen maleri, skulptur, musikk, litteratur (som Pascal og Kierkegaard) og poesi. Forfatteren utforsker forbindelser mellom øvelsene og den tradisjonelle praksisen med lectio divina, og illustrerer dermed omfanget av disse åndelige øvelsene.
