Edvard Masoni ble født i husmannsgrenda Rasta i Rana, Helgeland, i 1870 og vokste opp i ekstrem fattigdom. Som same tilhørte han en gruppe med lav status både i lokalmiljøet og i det norske samfunnet. Hva som imidlertid skilte Masoni fra mange andre samer på denne tiden, var hans omfattende akademiske bakgrunn. Han utdannet seg innen teologi ved misjonsskolen i Stavanger, og senere innen medisin i USA. Denne medisinske utdannelsen benyttet han til å praktisere som lege i den kinesiske landsbygda fra 1912 og ut til slutten av 1920-tallet. Masoni reiste første gang til Kina i 1898 for å drive misjon, men to år etter hans ankomst, brøt det ut betydelige opptøyer som følge av sterke antivestlige følelser, kjent som bokseropprøret. Under denne uroligheten ble mange misjonærer drept, og alle andre misjonærer fra Norge, med unntak av Masoni, valgte å forlate landet. Masoni ble tatt til fange av opprørere og dømt til døden, men klarte mirakuløst å berge livet. Han delte sine betraktninger om bokseropprøret, der han pekte på den vestlige kolonialismen som en sentral årsak til konflikten.
