Boken "Fangevoktere i konsentrasjonsleire" av Nils Christie tar for seg de tragiske forholdene i de såkalte serberleirene i Norge under den tyske okkupasjonen. Med en grundig tilnærming avdekker Christie hvordan vanlige nordmenn, snarere enn tyske soldater eller andre utenforstående, har vært ansvarlige for grusomhetene som ble påført fangene. I leirene, som var lokalisert i Karasjok, Rognan, Korgen og ved Beisfjord nær Narvik, ble 2,547 personer internert, hvorav 1,747 mistet livet, noe som gir en sjokkerende dødsprosent på 69%. Boken belyser hvordan strukturen i en konsentrasjonsleir kan bryte ned fangenes identitet og normale atferd. Den viser på en skremmende måte hvordan selv det mest ordinære mennesket kan begå ekstreme overgrep under ekstreme omstendigheter. Utgitt første gang i 1972, er verkets grunnlag Nils Christies magisteravhandling fra 1953, og det står som et pionerarbeid for utviklingen av sosiologien i Norge. "Fangevoktere i konsentrasjonsleire" ble også anerkjent i Sosiolognytts kåring av norsk sosiologisk kanon, der den ble utvalgt blant 25 sentrale tekster som har bidratt til å forme faget i landet.
