I "Filosofiens frihet" fra 1798 tar Immanuel Kant et modig oppgjør med den strenge sensurpolitikken som preget Berlin på hans tid. I dette betydningsfulle verket forsvarer han tanke- og ytringsfrihet som grunnleggende prinsipper for enhver sivilisasjon. Gjennom kritisk analyse av undervisningen ved universitetene påpeker Kant hvordan teologer, jurister og medisinere er bundet av ytre autoriteter som kirken, loven og helsemyndighetene. I motsetning til disse yrkesgruppene hevder Kant at filosofene heller ikke står under noe annet press enn fornuften selv, noe som gir dem en unik frihet til å undersøke og kritisk evaluere enhver tro og overbevisning. Med innledning av Lars Fr. H. Svendsen tilbyr boken et skarpt blikk på kampen for akademisk frihet og betydningen av å tillate fri tanke i jakten på sannheten.
