I 1982 tok Haruki Murakami en modig beslutning og solgte jazzbaren sin for å følge drømmen om å skrive på heltid. For å opprettholde god fysisk form begynte han å løpe, noe som skulle bli en sentral del av hans liv. I 'Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping' utforsker han denne forbindelsen mellom løping og skriving. Gjennom en rekke personlige essays, refleksjoner om litteratur, skildringer av sine løpeopplevelser og reiser, deler han sin reise som forfatter. Han tar leseren med på en reise gjennom lidenskapen for gamle jazzplater, opplevelser av skuffelse og triumf, samt tankene omkring aldringens uunngåelige realiteter. Boken er både en introspektiv betraktning og en hyllest til livet, hvor løpeturer blir symbol på både fysisk og kreativ utforskning.
