Kritikk av den rene fornuft er Immanuel Kants mest betydningsfulle verk og et hjørnestein i filosofihistorien. Boken er strukturert i tre hoveddeler: den transcendentale estetikk, den transcendentale logikk og den transcendentale dialektikk. I dette ambisiøse prosjektet utfordrer Kant grensene for hvordan vi oppfatter og tenker om verden. Han legger frem sin tese om at forstandens kategorier ikke er innebygd i naturen, men snarere er et produkt av vår egen tenkning. Gjennom en imponerende syntese av rasjonalismens og empirismens ideer om metafysikk, argumenterer Kant for at det er bevisstheten som former våre erfaringer. Dette verket inviterer leseren til å reflektere over hva vi kan vite og hvordan vi vet det, og har hatt en dyp innflytelse på etterfølgende filosofi.
