Natt til 17. august 1624 ble Oslo rammet av en katastrofal brann som raste i tre dager og la nesten hele byen i ruiner. Bare kirken, noen få murhus og grunnmurer stod igjen blant de forkullede restene av de tradisjonelle trehusene. Gjennom historien har byen opplevd minst 14 branner som har ødelagt deler av bebyggelsen. Den ødeleggende brannen i 1624 markerte et avgjørende vendepunkt i Oslos utvikling. Kong Christian 4. tok affære og beordret byen flyttet til motsatt side av Bjørvika, og ga den navnet Christiania. For å forhindre fremtidige branner innførte han forordninger om murtvang, som forhindret bruk av lafting, som tidligere hadde vært standard byggemetode. Kongen var klar over at murhus var kostbare å bygge, og derfor tillot han en løsning med bindingsverk fylt med murverk. Dette skaper en utfordring, da denne byggestilen var lite kjent og uvant for norske tømrere. Derfor var det nødvendig å hente inn utenlandske håndverkere for å reise de første murhusene. Resultatet ble en unik arkitektur som kombinerte tradisjonell lafteteknikk med fremmed bindingsverk, noe som bidro til at Christiania ble mer internasjonal i sin utforming. I dag står de få eksisterende murhusene som kulturminner, men de representerer ikke hele byens byggeskikk fra denne perioden.
