I 'Om det åndelige i kunsten' tar Wassily Kandinsky et dypdykk i malerkunstens nåværende tilstand og dens nære bånd til naturen. Han argumenterer for at moderne maleri har en oppgave – en oppgave om å utforske og prøve ut sine kreative krefter, på lik linje med musikkens frihet og eksperimentering. Kandinsky påpeker at kunsten ikke har et definert mål; den er fri og grenseløs, med evne til å overskride konvensjoner. Han mener at kunstneren har full rett til å benytte enhver form for uttrykk. Betydningen av at alle kunstneriske virkemidler er hellige, så lenge de er drevet av en indre nødvendighet, er sentral i hans perspektiv. Jo mer abstrakt formen er, desto renere og mer elementær vil komposisjonen fremstå. Med dyp forståelse for kunsten løfter Kandinsky frem at vi befinner oss bare 'få timer' unna den reneste formen for kunstnerisk uttrykk.
