I sin banebrytende bok, 'Pedagogy of the Oppressed', tar Paulo Freire for seg de viktigste oppgavene i et demokratisk samfunn: å hjelpe enkeltpersoner med å identifisere og utfordre kildene til sin undertrykkelse. Freire argumenterer for at 'utdanning er frihet' og kritiserer de tradisjonelle undervisningsmetodene som bidrar til å opprettholde maktbalansen, ved å behandle de mindre bemidlede som passive, stille mottakere av kunnskap. Boken er dypt forankret i Freires egne erfaringer fra undervisning av fattige og analfabeter i Brasil og andre deler av verden. Gjennom samarbeid, dialog og kritisk tenkning mener Freire at alle mennesker har muligheten til å utvikle sin identitet og oppfylle sin rett til å bli hørt. Dette arbeidet har blitt beskrevet som 'ekte revolusjonerende' av Ivan Illich, og fremhever et radikalt perspektiv på utdanning som et verktøy for personlig og sosial transformasjon.
