"Et forbund av idioter" er en av etterkrigstidens mest underholdende romaner, skrevet av John Kennedy Toole. Boken tar oss med inn i livet til Ignatius J. Reilly, en dyp misantrop som bor hjemme hos sin mor i New Orleans. Ignatius er en sprenglærd og arbeidsløs mann som tilbringer dagene sine med å se på søppel-tv, besøke kinoer og høylytt juble over sin egen misnøye med verden. Han er en kilde til frustrasjon for alle i nærheten og er i konstant kamp mot sine egne kroppslige plager. Romanen er en satirisk reise gjennom et sort tidsbilde, fylt av et mangfold av karakterer fra ulike samfunnslag, der Ignatius har noe å si til dem alle. Hans originalitet og kantete personlighet gjør ham til en tidlig utgave av nett-trollet, lenge før internett ble til. Bokens humor og evne til å fange tiden den ble skrevet i, midt på 60-tallet, er fortsatt like relevant i dag. Toole, som tragisk nok tok sitt eget liv som 31-åring i 1969, fikk aldri se sin mest kjente verk publisert i sin levetid. Etter betydelig press fra sin mor ble romanen endelig utgitt i 1980, og den ble tildelt Pulitzer-prisen, noe som har befestet dens plass som en kultbok.
