Christian Kracht er uten tvil en betydningsfull skikkelse innen samtidslitteraturen, og han har fått en særstilling blant lesere som er interessert i den tyskspråklige og europeiske litteraturens utvikling de siste tiårene. Hans debutroman, Faserland, utgitt i 1995, har allerede dannet grunnlaget for hans posisjon i den litterære verden, der han i dag befinner seg i en trygg og etablert rolle. Denne romanen raskt oppnådd kultstatus, og Kracht leker med begrepet identitet gjennom en intrikat blanding av historiske fakta, kjente personligheter og fantasifulle innspill. Fortellingens hovedkarakter, en dandy som reiser gjennom Tyskland, etterlater seg et spor av tomme flasker, narkotika, merkeklær og luksusbiler. Hans livsstil og opplevelser ligner i stor grad forfatterens eget bilde, noe som skaper en interessant konfrontasjon mellom fiksjon og virkelighet. Men Faserland er mer enn bare litterær lek; den omhandler hedonisme og verdirelativisering, og tilbyr en skarp kritikk av de oppløsningstendensene som rammet Sentral-Europa etter Berlinmurens fall. For en generasjon som har opplevd ideologier som både høyre- og venstresiden i politikken kollapse, gir romanen et dyptgående blikk inn i de indre konfliktene, både i samfunnet og innenfor egne familier. Dette blir ytterligere tydelig i Kracht's nyere verk, Eurotrash, hvor han henter opp tråden fra Faserland, men i en ny kontekst preget av desillusjon og et nødvendig moralsk oppgjør.
