Den 31. oktober 2010, tidlig om morgenen, mottar Stig Larsson sitt første varsel. Han får problemer med å puste, og fire uker senere blir han innlagt på S:t Görans sykehus. Har han nå nådd enden av veien? Samtidig med disse alvorlige hendelsene vekkes hans skrivelyst. Tanken på å starte en ny skriveprosess tar form; han tenker at det ikke behøver å være perfekt, men heller ekte og meningsfullt. I denne boken tar Larsson oss med inn i hans personlige reise, hvor han utforsker temaene rusavhengighet, kjærlighet, vennskap og hans karriere. Betydningen av å dele sin historie ligger i kjernen av hans verk, og han er fast bestemt på å ikke skrive en tradisjonell selvbiografi, men heller gi leserne et innblikk i livet som han kjenner det. Dette er et gripende og ærlig portrett av en mann som står overfor livets usikkerhet med åpenhet og mot.
