Boken «British Naval Gun Mountings» utforsker den betydningsfulle utviklingen av tunge kanonmonteringer som preget designet av større krigsskip fra 1890-tallet og frem til 1960-tallet. Disse monteringssystemene var sentrale på grunn av deres størrelse, vekt, beskyttelse og kostnad. Gjennom 1890-tallet opplevde britiske kanonmonteringer en rask utvikling takket være nye kanonteknologier som wire winding og cordite, samt fremveksten av de to store krigsmaskinfirmaene, Armstrongs og Vickers, som produserte et stort antall våpen til Royal Navy og for eksport verden over. Perioden fra 1890-tallet til 1950-tallet, som omfatter begge verdenskrigene, er spesielt historisk viktig, da fly og guided missiler gjorde de store kanonene overflødige. Bokens fokus er rettet mot de større monteringssystemene som ble installert på større skip, spesielt de avanserte 'ikke-overførbare' monteringssystemene. Disse systemene, med sine komplekse mekanismer og tilknyttede magasin, opptok en betydelig del av skipets volum, i motsetning til de mindre 'overførbare' monteringssystemene som ofte ble boltret direkte til dekket. Disse enorme monteringssystemene kunne veie mer enn 1000 tonn, ta to år å konstruere, og utgjorde en fjerdedel av kostnadene for et slagskip. Tross deres variabilitet og betydning i maritim teknologi, er det ofte lite som er dokumentert om disse imponerende systemene, noe som gjør denne boken til en essensiell kilde for både historikere og maritime entusiaster.
