Roger Keyes var en fremstående skikkelse blant offiserene i Royal Navy fra det 19. til det 20. århundre. Med sin eksepsjonelle sjømannskap, inspirerende lederskap og fryktløse kampånd fanget han umiddelbart oppmerksomheten til sentrale figurer innen den marine etablissementet, samt den kommende politikeren Winston Churchill. Forholdet mellom disse to modige mennene overlevde skuffelser, uenigheter og til slutt desillusjonering. I motsetning til noen av sine jevnaldrende, klarte imidlertid ikke Keyes overgangen fra sjømann til politiker, noe som resulterte i at han ofte pinte sine venner og allierte med sin urimelige tale og totale mangel på politisk forståelse. Han var alltid ivrig etter å lede fra fronten og kastet seg inn i kampene, men hans tankegang kunne ofte oppfattes som en junioroffiser som prøvde å bevise seg selv, snarere enn en erfaren admiral. Treningen hans ble gjennomført på noen av de siste seilende krigsskipene i Storbritannia, og han tjenestegjorde i ubåter i Nordsjøen, i destroyere i Kina og som senior stabsoffiser under den katastrofale Gallipoli-kampanjen. Som kommandør for Dover-patruljen var han en sentral figur i britisk maritim historie durante de viktige krigsårene.
