Focke-Wulf Fw 190 regnes som en av de beste jagerflyene i Luftwaffe under andre verdenskrig. Det første flyet ble tatt i bruk i Frankrike i august 1941, og det viste umiddelbart at det kunne måle seg med den nyeste versjonen av Spitfire, Mk.V. Fw 190 skilte seg ut med flere unike egenskaper som bidro til dets suksess. En nøkkelfaktor var at flyet ble designet fra bunnen av som en våpenplattform, i motsetning til tidligere jagerfly som fikk våpen montert i etterkant. Dette gjorde det mulig for Fw 190 å bære et bredt spekter av bevæpning, inkludert ulike kombinasjoner av bombefester, kanonpods og senere, ustyrte raketter. I tillegg var Fw 190 konstruert for å tåle betydelig belastning, med omfattende bruk av elektrisk utstyr i stedet for hydrauliske systemer, som var mer utsatt for svikt ved skader fra gunfire. De relativt små diameterene på de elektriske ledningene gjorde dem også mindre utsatt for å bli truffet av fiendens ild sammenlignet med større hydrauliske systemer.
