Historien om Kong Henrik VIII, en mann som giftet seg seks ganger og fikk henrettet to av sine koner, er en sentral del av Storbritannias nasjonale og internasjonale identitet. Hvert år besøker millioner av mennesker Tower of London, Hampton Court Palace og Hever Castle, samt mange andre historiske steder, i håp om å få en bedre forståelse av mannen og myten som er knyttet til ham. Likevel finnes det en periode i Henrik VIII's liv som i stor grad har blitt oversett, en tid hvor han ikke rettet sin vrede mot koner, tjenere eller ministre, men i stedet vendte seg mot en annen gruppe – sin egen familie. Som de fleste medlemmer av tidens adel nedstammer Henrik VIII fra Kong Edvard III, noe som resulterte i et overflod av kongelige fettere ved hans hoff. For kongen var dette en besværlig situasjon, ettersom disse fetterne ofte hadde langt sterkere krav på tronen enn han selv. Huset Tudor var et av de som aldri burde ha eksistert, langt mindre inntatt tronen. De var nykommere i alle forstand av ordet, og dette skaper en fascinerende kontekst for å forstå historien om en av Englands mest kontroversielle monarker.
